Fiolinmusikk — strykere som bærer hele tyngden i stykket. En solofiolin holder melodien på de intime klippene. To eller tre fioliner lagdeler i unison og oktaver for de større svellene. En cello eller bratsj ligger under på de filmatiske stykkene og legger til bassen. Tempoet spenner fra 50 BPM på klagesang-klippene til 130 BPM på optimistiske folke-reels, med frygisk og eolisk farge for de triste stykkene og lyse durtonearter for de gladere.
Bryllupsvideografer bruker de varme stykkene under seremonimarsj og first looks. Dokumentarredaktører legger den triste fiolinen under ettertenksomme intervjuøyeblikk. Filmstudenter legger de filmatiske klippene under kortfilmtrailere. Skapere av minnevideoer scorer hyllest-bildefremvisninger med den. Den passer også til klassisk-musikk-podkaster, triste redigeringsmontasjer og lydbok-kapittelintroer. Se også strykere eller filmatisk.