Melankolsk bakgrunnsmusikk — bittersøt, langsom, harmonisk svevende. Solopiano bærer melodien med vedvarende pedal-utviskede akkorder. Myke strykere holder en lang pad under. En dempet trompet svarer frasene på de filmatiske klippene. Lett børstet snare og støvete vinylstøy farger lo-fi-stykkene. Tempoet ligger på 60–85 BPM i molltonearter — a-moll og d-moll — med nedadgående basslinjer og forsiktige forhold som henger på kanten av oppløsning uten helt å lande.
Vloggere legger den under høsttur- og regnværsdag-stemnings-reler. Filmstudenter scorer stille karakterøyeblikk og bruddsekvenser med den. Lo-fi-YouTubere looper den gjennom study-and-chill-streams. Indie-spillutviklere bruker den til ettertenksomme sluttkreditter og dagbokscener. Den passer også til memoarfortelling-lydbokkapitler og avskjedsmontasje-videoer. Se også trist eller emosjonell.